En interessant tanke fra Weekendavisens Jon Hustad: Stadig mindre tyder på at skolen er veldig viktig. Kanskje lærer man det viktigste i frikvarterene? Og kanskje kan man lære de viktigste tingene mye raskere hvis man er motivert.

Hvor mye av det vi lærer er der for å sysselsette lærere som innehar kunnskap vi egentlig ikke trenger? Og hvor mye av den bortkastede tiden er der for å distrahere barna mens foreldrene er på jobb?