Sidsel Paaske: Like før. Nå er utstillingen over

I går var siste dag for Nasjonalmuseets utstilling Like før.  Sidsel Paaske (1937-1980).  I dag pakkes all kunsten ned og settes på lager inntil videre.  Utstillingen har vært en vellykket og har løftet min mors kunstnerskap ut til et stort publikum.  Allerede på åpningen var det rekordmange mennesker, folk har lagt ut bilder på Instagram under #sidselpaaske, og Aftenposten, Morgenbladet, Dagsavisen, Klassekampen, DN, Dagbladet og VG har gitt utstillingen strålende anmeldelser.  NRK har også vært på banen med flere omtaler på P2 og anmeldelser og intervjuer om Sidsel.

Sidsel på atelieret i Frognerveien 50.

Men hva skjer nå?  Kryper kunsten tilbake i søplesekkene og flyttes tilbake til min kjeller? Neppe.  Mange har spurt meg om å få kjøpe noe (særlig emaljebildene) og jeg har foreløpig holdt an.  Når jeg nøler med å selge er det delvis av emosjonelle grunner men det handler også om en redsel;  jo mer kjent Sidsel blir, jo mer sannsynlig er det at jeg trår feil og gjør noe jeg kan komme til å angre på.  jeg kan lite om kunstbransjen men ønsker å være i en best mulig posisjon til å bygge et internasjonalt omdømme for Sidsel Paaske.  Men hvoran? Inntil jeg, sammen med noen som kan dette bedre enn meg, får tenkt meg godt om, kommer jeg til å holde samlingen mest mulig inntakt og sørge for at den blir vist til mange.

Sidsel Paaske: Acryl, speil og spray på lerrett.

Jeg hatt et godt samarbeide med kurator Stina Høgkvist, og gjengen på Samtidsmuseet har virkelig gjort en god jobb.  Jeg har vært spesielt imponert over vaktene på museet.  De har en tøff jobb med å passe på kunstverkene, men har hele tiden vært entusiastiske, vennlige og behjelpelige.  Tusen takk!

I løpet av utstillingen har jeg holdt flere omvisninger og spilt to konserter på museet.  Spesielt omvisningene (som jeg har gjort på eget initiativ og som vi har filmet) har vært nyttige for meg fordi jeg gjennom å fortelle om Sidsel har kommet på mange historier som jeg egentlig hadde glemt.  Det har gjort at jeg har fått lyst til å skrive mer om Sidsel, og det har jeg tenkt å starte med nå utover våren.

Et nytt år med nye hashtags:  #livet #jazzkoden #struktur #kreativitet #sidselpaaske #samfunn

I slutten av september 2016 ble min kone Ane alvorlig syk.  Vi var i et møte, og plutselig sa hun, «jeg føler meg litt kvalm.». Jeg hjalp henne bort til en vask, og der kastet hun opp blod.  Jeg ringte 113, og bare minutter senere ble hun trillet ut og kjørt til Ullevål.  I løpet av få dager ble hun raskt dårligere, hun ble lagt på en respirator, og en stund så det ut som de ikke klarte å stanse de indre blødningene i spiserøret.  På vår bryllupsdag, den 29.9, etter 21 års ekteskap, etter en uke på respirator, tok jeg farvel med henne, overbevist om at den nært forestående operasjonen ikke nødvendigvis kunne redde henne.  Syv timer senere hadde hun fått transplantert inn en ny vene, en såkalt «shunt» fra en død donor, en operasjon som kunne hadde blitt gjort en gang tidligere i Norge, og livet var reddet.  Foreløpig.

Siden september har Ane ligget nesten ti uker på sykehus, innlagt fire ganger, sist utskrevet 2. januar.  I denne perioden har familien levd i unntakstillstand, samtidig som huset blir pusset, opp, jeg har sluppet en ny plate, og min mors kunst har blitt løftet frem etter 35 års stillhet i form av en stor utstilling på Nasjonalmuseet, Sidsel Paaske, like før (1937-1980).  Det har vært litt av et år, og 2017 innledes med en ny bevissthet om at ingenting varer evig.  Livet er her og nå.

Påminnelsen om livets sårbarhet har fått meg til å skrive mer enn på lenge.  Jeg har blogget om Anes sykdom, jeg har skrevet dagbøker, og jeg har en ambisjon om å  blogge mer.  Jeg vil skrive mer men med mindre filter, fordelt på seks kategorier (tror jeg):

  1. om ting jeg opplever, inklusive Anes sykdom, folk jeg møter, tanker jeg gjør meg, minner jeg har (#livet),
  2. om ledelse, endring, kompleksitet, samspill og innovasjon (#jazzkoden),
  3. om kurset mitt i struktur og storytelling (#struktur),
  4. om fotografi, jazz, skriving, kunst og tromming (#kreativitet),
  5. om arbeidet med å få min mors kunst ut i verden (#sidselpaaske) og
  6. om teknologi, politikk, og fremtiden (#samfunn).