Hyttehelgen:  lading av batterier

Vi dro til hytta Son i går etter middag med et vennepar hos oss på fredag. På hytta slapper vi av. Der er det ingen som leer på et øyelokk hvis jeg legger seg på sofaen og sovner.  Det er greit å være asosial, det er greit å være seg selv.   

I høst har vi brukt hytta lite fordi Ane har vært syk.  På sykehuset har vi dagdrømt om hytta.  Bare vi kan sitte på trammen med en kaffekopp!  Bare vi kan få en sommer til sammen!  Vår oppfatning av lykke, av luksus, av trygghet er forbundet med hytta.  Når vi er i Son har vi nesten alltid god tid, det er stille, og vi er sammen.

Å ha god tid er undervurdert.  Kanske fordi Ane har såpass dårlig mobilitet (hun hadde slag i 2009 og mistet balansen), så har vi sjelden ambisøse planer.  Vi lager god mat.  Jentene hører på lydbøker eller ser en tv-serie.  Vi bruker lang tid på frokoster, lunch og middag.  Når vi kommer ned fredag kveld, i blandt med medbrakt sushi, legger vi oss ofte ganske tidlig.  Lørdag står Ane ofte opp før meg, og mens jeg halvsover hører jeg summingen av Verdibørsen på radioen i 1. etasje og kjenner lukten av kaffe som brer seg.  Jeg er ofte oppe ved ni tiden, i blandt skriver jeg et dagboknotat før jeg står opp, jeg har ofte satt en rundstykkedeig kvelden før og når jeg peller meg ut av senger, kjevler jeg ut deigen som får hevet seg litt før jeg steker rundstykker.  Disse er ferdige ved 10:30 tiden og da kommer jentene ned og vi spiser sammen frem til 12:30.  Ofte går jeg en tur etter det, sammen med en av mine døtre, eller alene med bikkja. Det er et fint terreng, jeg har noen faste ruter, og jeg tar som regel med meg kamera og tar bilder underveis.  Jeg tar meg god tid,  og hvis jeg er sammen med en av jentene, får vi ofte tid til enda en hyggelig samtale underveis.  I det siste har jeg begynt å registrere turene på min Apple watch.  

Vanligvis er vi tilbake ved 15-tiden, spiser kanskje en lunch, og så skjer det ingenting før middag i 18-tiden.  Da sover jeg på sofaen, leser en bok, skrive litt eller redigerer bilder.  Det hender vi drikker en flaske vin til middagen, men etter Anes slag, har hun mindre toleranse for alkohol, ofte maks et glass, og dermed begrenser det seg selv.  I blandt har vi Anes foreldre over på middag, og i blandt ikke.  Noen ganger er vi hos dem.  Etter middagen ser vi en film, eller en sjelden gang, spiller Scrabble eller bare sitter i hver vår stol med hver vår skjerm.  Vi spiser litt sjokolade.  I blandt mye.  Nyter stillheten.  

Søndag gjentar vi ritualet og drar ofte hjem til en sen middag hjemme i Oslo.  Det siste jeg gjør før vi drar, er å ta et bilde av kjøleskapet med mobilen som jeg merker som favoritt.  Jeg lager en liste over ting som må kjøpes, og setter smartelefonen slik at den minner meg på handlelisten neste gang jeg er innen 500 meter fra Vestby storsenter.  Neste gang vi drar til hytta, sjekker jeg bildet av kjøleskapet og legger merke til at vi har egg men trenger smør. 

Når vi er hjemme søndag kveld, er vi klare for en ny uke.  Batteriene er ladet, vi er utsovet og hvilte, og vanligvis gleder jeg meg til den ubrukte uken som ligger klar søndag kveld.  For å prestere over tid og for å kunne være kreativ, er det viktig å sette av tid til å avslapning.  Det gjør vi her.  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *